Bråk

Bråk Slagmark Distortion

kr 1 990

På lager

+

SLAGMARK er den tredje pedalen som nå har blitt fast inventar i BRÅK's pedal-katalog. Pedalen befinner seg en plass i landskapet mellom distortion og fuzz, og har mye headroom om man jekker tilbake VRENG kontrollen litt. Den gjør selvfølgelig de ville høye komprimerte gain greiene også, det er jo tross alt en BRÅK pedal, men den låter veldig artikulert gjennom hele sweep'en. Slagmark har innganger for strøm (9v standard) og jacks på toppen, den er true bypass og kommer i fargen mørkegrønn.

Specification

Om Slagmark Distortion

deen kom sommeren 2020, da jeg fikk en 1973 Big Muff Ram’s Head (white cap edt.) inn for en del reperasjoner, og det viste seg at denne versjonen har en del variabler allerede internt fra Electro-Harmonix sin produksjonslinje, og komponentene varierer litt fra pedal til pedal i denne eraen. I tillegg er det jo en faktor at komponenter ikke alltid beholder verdiene sine over så lang tid, så jeg sendte en melding til EHX og spurte om det var vanlig med en del små hiccups, som blant annet et lite volum drop. «.. let me check in with the resident Big Muff guru and see what he says. Not going to lie, any advice we’re going to able to give will be anecdotal seeing as the 70s were a long time ago and recording keeping and everything like that when it comes to these models are left to the historians like Kit Rae. J. Mascis (Dinosaur Jr., red. adm.) notably have to set the volume of the rest of his rig to volume of his Ram’s Head probably from the same era (not sure if White Cap though). » -EHX Etter at jeg hadde fiksa pedalen ble jeg sittende å teste den, og teste den, og «teste den» og til slutt hadde jeg egentlig ikke så lyst å returnere den. Jeg sjekka reverb for å se om det lå noen ute, men 15 000kr for et fint eksemplar var litt over mitt budsjett. Så jeg endte med å lage en klone, først av pedalen slik verdiene var oppgitt på delene, men måtte endre de en del for å matche lyden av orginalen. Til slutt endte jeg opp med en pedal jeg virkelig likte, men det var et par ting som irriterte meg. Så siden den gang har jeg brukt tiden på å modde og tweake gørra ut av den, uten å endre på den fantastiske karakteren til pedalen. Et av problemene med orginalen var litt lite volum output, så jeg byttet transistorer til noen med litt mer gain, og fant fort ut at magien i denne pedalen stort sett ligger i diode klippingen. Så jeg prøvde alle diodene som var mulig å spore opp, og til slutt endte jeg på en litt spesiell mix av røde LED i det første klippe-steget og silikon-dioder i andre steget. Dette ga mye mer headroom og en del mindre kompresjon enn det man vanligvis forbinder med Big Muffer, noe som gjorde den mye mer anvendelig. Og den låter magisk! Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg likte enkel klipping eller to par i serie best, da begge hadde sitt helt eget bruksområde, så jeg satte i begge og la til en switch. Resultatet ble at man får to gir på pedalen, hvor man kan ha en åpen og mer luftig vreng i det ene stille, og en mer komprimert type i det andre. Dette ga også en liten forskjell i output volum, så man har MYE å gå på om man har lyst å blåse på skikkelig og lage litt… BRÅK 😉 Det andre jeg endra på var tonekontrollen. Jeg elsker den scooped mids-feelingen Big Muffs har, det er karakter i den! Men det kan veldig ofte bli litt for mye av det gode. 1973’en gikk fra bass-boomy til kniver-i-øret diskant, og scoopen var såpass markant over sweepen at jeg forsvant veldig fort med en gang jeg testa den i en band mix. Så jeg satte inn en helt ny tonekontroll som oppleves som mye mer brukbar. Jeg la også inn en fokus-knob, slik at man selv kan kontrollere store deler av mids-scoopen, uten å miste karakteren av pedalen. I tillegg rippa jeg ut hele første steget og erstattet det med en mye mer dynamisk booster. Det resulterte i at pedalen ble mye mer responsiv på gitaren! Hvem trenger vel pre-gain om man har pre-boost?

I utgangspunktet liker jeg ikke pedaler som er «enda en versjon» av en pedal, og det finnes allerede et hav av fete pedaler basert på den samme kretsen. Jeg liker veldig godt både Earthquaker sin Hoof og Cloven Hoof, Death by Audio sin Fuzz War, og Black Art Toneworks sin Pharao (og har samtlige av de), men jeg bestemte meg til slutt for at denne låter såpass annerledes og unikt at jeg kunne kle den opp i BRÅK drakt med god samvittighet. Ideen er jo å ikke høres ut som alle andre! Den gjør litt av den klassiske Big Muff greia om man virkelig har lyst til det, men der denne pedalen virkelig skinner er når man bestemmer seg for å bruke den til absolutt alt annet. Slagmark har allerede blitt tatt godt i mot av både store og små artister, og du finner flere klipp av det om du sjekker ut BRÅK på Facebook eller Instagram